Eksplosjonsrisiko

Eksplosjonsrisiko refererer til risikoen for at en eksplosjon inntreffer i en gitt setting. En eksplosjon innebærer en rask frigivelse av energi som ofte følger en kjemisk reaksjon eller plutselig frigjøring av trykk i en lukket eller delvis lukket konstruksjon. Eksplosjonsrisiko blir vurdert i industrielle, bygg- og transportmiljøer der brennbare stoffer eller støv finnes.

Hovedfaktorer er mengde og konsentrasjon av brennbart materiale, tilstedeværelsen av oksygen, og om energien frigjøres i et konsolidert system. Initieringskilder som gnister, varmeflater eller elektriske feil, samt miljøforhold som temperatur og trykk, påvirker sannsynligheten og konsekvensene av en eksplosjon. Lagrede gasser, støvpartikler i luft og eksplosive blandinger øker risikoen betydelig.

Vanlige typer eksplosjoner inkluderer kjemiske eksplosjoner, brann- eller trykkbasert eksplosjon, og støveksplosjoner som kan oppstå i industriprosesser som bearbeiding av sukker, metall, korn og tilsvarende støv. Konsekvensene kan være blast- og trykkbølger, fragmenter, varme og sekundær brann.

Risikovurdering innebærer identifikasjon av farer, vurdering av sannsynlighet og konsekvenser, og valg av tiltak. I europeisk praksis er ATEX-standarder og nasjonale forskrifter viktig, og fareområder klassifiseres i soner (for gass/damp Zone 0-2; for støv Zone 20-22).

Forebygging og beskyttelse fokuserer på å eliminere eller redusere brennbare atmosfærer, kontrollere ignisjonskilder, ventilere og inertisere hvor mulig, og installere eksplosjonssikre systemer, trykkavlastning og eksplosjonsventiler. Beredskap inkluderer opplæring, rutiner, og utstyr for rask respons.