eksplosjon

En eksplosjon er en plutselig frigjøring av energi i et begrenset område, som ofte skaper en sjokkbølge, en kraftig trykkøkning og høy temperatur. Energien kan frigjøres raskt og uforutsikbart, noe som fører til skader på omgivelsene og sprengning av materialer i nærheten.

Eksplosjoner kan være kjemiske, atomare eller mekaniske/kinetiske. Innen kjemiske eksplosjoner frigjøres energi ved rask omdannelse av kjemiske bindinger. To grunnleggende mekanismer hos kjemiske eksplosjoner er deflagration, en brann som sprer seg langs reaksjonssonen, og detonation, en svært rask reaksjon som produserer en sjokkbølge med høyt overtrykk.

Årsaker inkluderer menneskeskapte hendelser som sprengninger i industri, gruvevirksomhet eller transport, samt naturlige fenomener som vulkanutbrudd og enkelte geologiske prosesser.

Virkninger er avhengige av energiinnhold og omgivelsene: overtrykk kan føre til bygningsskader, knuste vinduer og fragmenter som kan skade personer. Termisk stråling og brann kan forekomme ved høyenergi eksplosjoner.

Måling og historikk: energien som frigjøres måles ofte som TNT-ekvivalent, mens overtrykk angis i kilopascal eller psi. Utviklingen av sprengstoff og sprengsystemer på 1800- og 1900-tallet bidro til moderne industri, konstruksjon og forsvar.

Sikkerhet og regulering: eksplosjoner utgjør alvorlige farer; derfor er lagring, transport og håndtering under streng kontroll. Tiltak inkluderer avvæpning, evakueringsplaner og prosedyrer for å begrense skader ved forventede eller hendte eksplosjoner.