Eksplosjonsfaren

Eksplosjonsfaren er risikoen for at det skjer en eksplosjon i en gitt setting. En eksplosjon er en plutselig og svært rask frigjøring av energi som ofte følger av en kjemisk reaksjon eller forbrenning, og som genererer en kraftig trykkbølge, intens varme og ofte fragmentering av materialer.

Årsaker og scenarier inkluderer lekkasje av brennbare gasser eller damper som blandes med luft, oppsamling av brennbart støv i lukkede rom, og utilsiktede kjemiske reaksjoner. Andre kilder er overoppheting, friksjon, statisk elektrisitet og plutselige oksidasjonsprosesser. Farlene varierer med omstendighetene, oppbevaringsforholdene og nærvær av oksygen.

Konsekvensene av eksplosjonsfaren kan være omfattende: ødelagt infrastruktur, blast overtrykk som kan drepe eller forvolde alvorlige skader, høy varme, og sekundære branner. Fragmentering og flygende materiale utgjør ytterligere risiko for personer i nærheten.

Risikohåndtering innebærer identifisering av farene, vurdering av sannsynlighet og konsekvenser, og tiltak deretter. Viktige faktorer inkluderer potensielt energiutslipp ved en eksplosjon, konfinering av området, tilstedeværelse av slukke- og sikkerhetstiltak, og tiltak for å redusere risikoen gjennom ventilasjon, god oppbevaring og avgrensing av farlige stoffer.

Forebygging og beskyttelse spenner fra å eliminere gnistkilder og unødvendig varme til å kontrollere brennbare stoffer og støv, sikre tilfredsstillende ventilasjon og skille farlige materialer. Bruk av eksplosjonssikker teknologi, ventilasjonssystemer, eksplosjonssikre ventiler, inertisering og overvåking er også sentralt, sammen med opplæring, vedlikehold og beredskapsplaner.

Regulatorisk rammeverk omfatter internasjonale og nasjonale krav til eksplosjonsfarlige omgivelser. I Europa reguleres mange anlegg av ATEX-direktivet og tilhørende standarder (ISO, NFPA og andre) for å redusere eksplosjonsfaren. Arbeidsgivere har plikt til risikovurdering, tilrettelegging av trygge arbeidsprosesser og opplæring av ansatte.

Eksplosjonsfaren er særlig relevant i kjemisk industri, gruvedrift, tre- og papirindustri, støvproduksjon i næringsmiddel- og byggsektoren samt lagring av brennbare stoffer.