Ca2nivåene

Ca2+-nivåene refererer til konsentrasjonen av kalsiumioner i kroppsvæsker, særlig i serum. I praksis skiller man mellom totalt kalsium i serum og ionisert, fritt Ca2+, som er den biologisk aktive formen. Totalt kalsium inkluderer bundet kalsium, vanligvis til proteiner som albumin, samt lite fritt Ca2+. Ionisert Ca2+ påvirker cellers aktivitet direkte og er derfor klinisk viktig.

Normalområder varierer mellom laboratorier, men typiske referanseverdier er omtrent 2,1–2,6 mmol/L for totalt kalsium og omkring 1,0–1,3 mmol/L for ionisert Ca2+ hos voksne. Ved lavt albumin kan totalt kalsium være lavt uten at ionisert Ca2+ er påvirket; derfor brukes korrigert kalsium i slike situasjoner.

Regulering skjer via tarmen, skjelettet og nyrene og styres av paratyroideahormonet (PTH), vitamin D og kalsitonin. PTH øker Ca2+ i serum ved å stimulere beinresorpsjon, øke nyre-reabsorpsjon og aktivere vitamin D i nyrene, som igjen øker tarmopptaket. Kalsitonin senker Ca2+ ved å bremse beinresorpsjon. Vitamin D er avgjørende for opptak av kalsium i tarmen.

Ca2+ fungerer også som en viktig signalmolekyl i celler, og er essensielt for muskelkontraksjon, nevrotransmisjon, blodkoagulasjon og enzymer og proteiner. Forstyrrelser i Ca2+-nivåer kan gi symptomer som tetani, parestesier, arytmier og koordinasjonsvansker, og kan være tegn på underliggende tilstander som hypoparathyreoidisme, vitamin D-mangel, nyresykdom eller hyperparathyroidisme.

Laboratorieanalyser av Ca2+-nivåer er vanlige i diagnostikk og oppfølging av tilstander i skjelett, nyre eller paratyroideale glands. Tolking av totalt kalsium krever ofte vurdering av albumin og mulig måling av ionisert Ca2+ for å få en riktig vurdering av den biologisk aktive mengden.