Bruddrisiko

Bruddrisiko refererer til sannsynligheten for å pådra seg beinbrudd, særlig som følge av svekket beinstruktur eller fall. Begrepet brukes ofte i klinisk vurdering av osteoporose og aldersrelatert beinhelse for å identifisere personer med forhøyet sannsynlighet for fraktur og for å styre forebygging og behandling.

Risikofaktorer inkluderer høy alder, kvinnelig kjønn, postmenopausal østrogenmangel, lav bentetthet (osteopeni/osteoporose), tidligere brudd, familiehistorie med osteoporose, lav kroppsmasseindeks, røyking, høyt alkoholforbruk, langvarig bruk av kortikosteroider og visse kroniske sykdommer som revmatoid artritt. Falltendens som følge av nedsatt balanse eller muskelsvakhet øker også risikoen betydelig.

Vurdering av bruddrisiko kombinerer ofte måling av bentetthet med DXA-skanning og kliniske risikovurderingsverktøy som FRAX, som estimaterer 10-års risiko for hofte- eller store osteoporotiske brudd. Tolkningsgrenser og behandlingsanbefalinger varierer mellom lande- og faglige retningslinjer.

Forebyggende tiltak omfatter livsstilsendringer (kalsium- og vitamin D-inntak, vektbærende trening, røykeavvenning, moderat alkoholforbruk), forebygging av fall og i utvalgte tilfeller farmakoterapi (for eksempel bisfosfonater eller andre antiresorptive/anafylaktiske midler). Brudd har betydelig konsekvens for funksjonsevne, livskvalitet og helseøkonomi, særlig hos eldre.