kroppsmasseindeks

Kroppsmasseindeks (BMI) er et enkelt mål som brukes for å vurdere en persons kroppsstørrelse i forhold til høyden. Den beregnes ved å dele vekten i kilogram på kvadratet av høyden i meter: BMI = vekt (kg) / [høyde (m)]^2. Måleenhetene er derfor kg/m^2.

Verdiene brukes vanligvis til å klassifisere vektstatus i kliniske retningslinjer og folkehelseovervåking. Vanlige kategorier er: undervekt (< 18,5), normal vekt (18,5–24,9), overvekt (25,0–29,9) og fedme (≥ 30,0). Noen klassifiseringer deler fedme inn i nivåer, for eksempel fedme klasse I (30,0–34,9), klasse II (35,0–39,9) og klasse III (≥ 40,0).

Kroppsmasseindeks brukes som et raskt, ikke-invasive screeningsverktøy som kan indikere økt risiko for helseproblemer knyttet til overvekt eller undervekt. Den er også nyttig i epidemiologiske studier og for å følge trender i befolkningen over tid.

Begrensninger inkluderer at BMI ikke skiller mellom muskelmasse og fettmasse, og gir derfor noen ganger misvisende resultater hos svært muskuløse personer, eldre (hærskende muskelmasse) eller personer med unormal kroppsproposjon. BMI tar heller ikke hensyn til fettfordeling eller etnisitet. For en mer nyansert vurdering kan man supplere med målinger som midjemål, midje-høyde-ratio eller kroppssammensetning.

I praksis brukes kroppsmasseindeks som et første steg i vurdering av vektstatus og risiko, ofte sammen med andre kliniske opplysninger.