Arbeidstidsordninger

Arbeidstidsordninger er ulike måter å organisere arbeidstiden på for å tilpasse virksomhetens behov og arbeidstakerens livssituasjon. Begrepet omfatter blant annet vanlig heltids- og deltidsordninger, fleksitid, skift- og turnusordninger samt komprimerte arbeidsuker. Hensikten er å oppnå balanse mellom produktivitet, sikkerhet og helse, samtidig som arbeidstakere får mulighet til å planlegge privatlivet.

Lover og avtaler styrer rammene for arbeidstid i Norge. Arbeidsmiljøloven og relevante tariffavtaler fastsetter prinsipper om maksimal arbeidstid, hvile- og pauser, nattevakt og overtidsbetaling. Omfanget og innholdet av en arbeidstidsordning kan være regulert i individuelle avtaler eller kollektive avtaler, og må normalt være forutsigbart og dokumentert for begge parter. Fleksitid er en vanlig ordning som ofte innebærer en kjerneperiode hvor alle ansatte må være på jobb, mens start- og sluttider kan justeres ellers i løpet av dagen. Skift- og turnusordninger tilrettelegger arbeidstiden slik at tjenester kan ytes rundt døgnet, ofte med roterende eller faste skift.

Generelle vurderinger ved innføring av arbeidstidsordninger omfatter tilrettelegging for produktivitet, helse og sikkerhet, forutsigbarhet for arbeidstakere, samt mulighet for medvirkning og konsultasjon med tillitsvalgte. Fordeler inkluderer økt fleksibilitet og bedre utnyttelse av bemanning; utfordringer kan være risiko for tretthet, redusert kontinuitet eller behov for tilrettelegging av barn og familie.

Se også: Arbeidsmiljøloven, tariffavtaler, deltidsordninger, skift- og turnusordninger.