Arbeidslovgivningen

Arbeidslovgivningen refererer til det settet av lover, regler og forskrifter som regulerer ansettelsesforhold og arbeidslivet i Norge. Formålet er å beskytte arbeidstakernes helse, trygghet og verdighet, sikre rettferdige arbeidsvilkår og legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked.

Den sentrale rammen utgjøres av arbeidsmiljøloven, som fastsetter krav til arbeidssted, arbeidsmiljø, HMS-arbeid, medvirkning og arbeidsgivers plikter. Loven legger også til rette for tilsyn, risikovurdering, opplæring og samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og vernetjenester. I tillegg regulerer den forhold som gjelder ansettelsesprosesser, oppsigelser og vern mot usaklig behandling.

I tillegg til arbeidsmiljøloven finnes flere viktige lover som ofte står sentralt i arbeidsforholdene. Diskriminerings- og likestillingsloven håndhever likebehandling og forbud mot diskriminering. Ferieloven regulerer retten til ferie og feriepenger. Arbeidstidsloven styrer arbeidstid, hvile og pauser. Det finnes også regler om permisjoner, sykefravær og andre ytelsesordninger. Mange spørsmål blir også regulert gjennom tariffavtaler mellom arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner.

Håndhevelse skjer gjennom Arbeidstilsynet, som fører tilsyn, gir veiledning og ilegger sanksjoner ved overtredelser. Tvister knyttet til arbeidsforhold kan i tillegg avgjøres gjennom forhandlinger, tvisteløsning i hovedsak etter lovverket, eller i domstolene.

Samlet sett dekker arbeidslovgivningen forhold som angår ansettelsesforhold, arbeidsmiljø, rettigheter og plikter, og den er avgjørende for balansen mellom partene i arbeidslivet.