arbeidsmarked

Arbeidsmarkedet er de systemene og institusjonene der tilbud av arbeidskraft og etterspørsel etter arbeidskraft møtes i en økonomi. Det innebærer hvordan arbeidstakere søker arbeid, hvordan arbeidsgivere rekrutterer og ansetter, og hvilke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder. Prissetting av arbeidskraft skjer gjennom lønnsforhandlinger, avtaler og markedets balanse mellom ledige stillinger og ledighet.

Arbeidsmarkedet påvirkes av konjunkturer, teknologisk utvikling, demografiske forhold og utdanningsnivå. Når etterspørselen etter varer og tjenester øker, øker ofte etterspørselen etter arbeidskraft, og ledigheten faller. I strukturelle endringer kan noen yrker forsvinne eller endre seg, mens andre vokser. Mobilitet av arbeidskraft gjør det lettere å matche ledige stillinger med arbeidssøkere.

Aktører og institusjoner inkluderer arbeidstakere og arbeidssøkere, arbeidsgivere, fagforeninger, myndigheter og offentlige tjenester for arbeidsformidling, samt utdannings- og kompetanseorganisasjoner. Avtaleregulering og tariffavtaler påvirker lønns- og arbeidsforhold. Offentlige tiltak inkluderer arbeidsmarkedspolitikk, arbeidssøkingsstøtte og ulike programmer som bistår personer i å finne og få arbeid, samt generelle velferdsordninger som påvirker tilbudet av arbeidskraft.

Politikk og virkemidler fokuserer gjerne på å fremme sysselsetting gjennom aktive tiltak som kartlegging, veiledning, opplæring og arbeidspraksis, samtidig som passive stønadssystemer opprettholder inntekt under ledighet. Målet er normalisert match mellom ledige og ledige stillinger og å redusere varigheten av arbeidsledighet.

Utfordringer og trender inkluderer ulikheter mellom grupper, behov for kompetanseutvikling ved teknologisk endring, og betydningen av migrasjon og regional mobilitet for arbeidsmarkedets sammensetning og prisdannelse.