lønnsforhandlinger

Lønnsforhandlinger er prosessen der arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner avtaler lønnsnivå og andre økonomiske betingelser knyttet til arbeid. Forhandlingene er ofte en del av en tariffavtale mellom partene og kan omfatte sentrale forhandlinger som gjelder hele sektoren, samt lokale forhandlinger på virksomhetsnivå. I Norge reguleres mye av lønnsforhandlinger gjennom tariffavtaler mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, for eksempel mellom NHO og LO/YS, samt av offentlige overenskomster. Prosessen består vanligvis av forberedelser, kravpresentasjon, tilbud, mottilbud og endelig avtale. Ved uenighet kan mekling og, dersom nødvendig, konfliktdempende tiltak eller tvistløsningsorganer komme inn. Lønnsforhandlinger tar hensyn til faktorer som inflasjon, produktivitet, bedriftens økonomi, konkurranseevne og ansiennitet, samt kompetanse og tiltak for likelønn mellom kjønn. Resultatet er ofte en tariffavtale med minstelønnssatser, tillegg for arbeid utenfor normal arbeidstid, skift- eller bonusordninger samt lokale tillegg. Avtalen kan være tidsbestemt (flerårig) eller årlig, og kan åpne for lokale justeringer i løpet av avtaleperioden. Lønnsforhandlinger er et viktig verktøy for å strukturere lønnsutviklingen i samfunnet, men de kan også møte kritikk knyttet til lønnsforhandlingers innflytelse på inflasjon og ulikhet.