minstelønnssatser

Minstelønnssatser refererer til de laveste lønnsnivåene som kan betales til arbeidstakere, og betegner et lønnsgulv uavhengig av individuelle forhandlinger. Begrepet omfatter både lovfestede minstelønner og minstelønnsnivåer som følger av tariffavtaler mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I ulike land varierer mekanismen: noen har en generell lovfestet minstelønn som gjelder alle arbeidstakere, mens andre har tariffbaserte minstelønner som gjelder for sektorer eller bransjer og for ansatte som omfattes av avtalen. Enkelte land har en kombinasjon eller variasjoner etter alder, erfaring eller arbeidstid.

I Norge er det vanlig at minstelønnssatser fastsettes gjennom tariffavtaler mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner innenfor ulike sektorer. Norge har ingen generell, landomfattende lovfestet minstelønn. Tariffavtalenes satser kan derfor variere mellom sektorer og yrkesgrupper, og ofte forhandles periodisk. En arbeidstaker som omfattes av en tariffavtale har vanligvis krav på minst det avtalte lønnsnivået, mens grupper uten avtale kan ha andre vilkår.

For arbeidstakere og arbeidsgivere gir minstelønnssatser et gulv for lønnsnivået, bidrar til rettferdig konkurranse og bekjempelse av lavlønn. Kritikere peker på at harde minstelønnsnivåer kan påvirke sysselsetting og prisnivå, spesielt for lavt utdannede eller unge arbeidstakere, og at fleksibilitet i forhandlingene kan variere mellom sektorer. Disposisjonene varierer betydelig mellom land og kontraktstyper.