fagforeninger

Fagforeninger, eller arbeidstakerorganisasjoner, er medlemsbaserte organisasjoner som representerer arbeidstakere innen en bestemt bransje eller yrke. Hovedformålet er å beskytte og forbedre medlemmernes lønns- og arbeidsvilkår gjennom kollektive forhandlinger, rådgivning og rettslig bistand.

I Norge organiseres fagforeninger ofte på lokalt nivå, og de er vanligvis tilknyttet større forhandlingsledd. De viktigste landsomfattende sammenslutningene er LO (Landsorganisasjonen i Norge), YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) og Akademikerne; LO er den største. Gjennom disse kan medlemmene få representasjon i tariffoppgjør og arbeidsmarkedspolitikk, mens lokale fagforeninger ofte fungerer som nærmeste kontaktpunkt og serviceorgan for medlemmene.

De sentrale oppgavene til fagforeninger er å forhandle fram tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidstidsvilkår, ferie og andre ansettelsesvilkår. De tilbyr juridisk bistand, medlemsservice og opplæring, og de representerer medlemmer i konflikter med arbeidsgivere og i arbeidsrettslige spørsmål. I Norge deltar fagforeningene dessuten i trepartsamarbeid med myndighetene og arbeidsgiverorganisasjoner for å utforme arbeidsmarkedspolitikk.

Historisk oppstod fagforeninger i takt med industrialisering og arbeiderbevegelsen. De har utviklet seg til en sentral del av velferdsstaten og arbeidslivets regulering, og har bidratt til å forme arbeidsmiljølovgivning, sosiale rettigheter og trygdeordninger.

Internasjonalt følger fagforeningene rammeverk fra ILO og deltar i europeiske og globale nettverk. Dette gir rettigheter og standarder for organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger. Medlemskapstallene varierer mellom sektor og land, og i Norge er tilhørigheten ofte høyere i offentlig sektor og blant visse yrkesgrupper.