Antidiabetiske

Antidiabetiske legemidler er en gruppe medikamenter som brukes for å behandle diabetes mellitus, særlig type 2-diabetes, og i enkelte tilfeller type 1 i kombinasjon med insulin. Målet er å senke blodglukosenivået og redusere risikoen for langsiktige komplikasjoner som kardiovaskulære sykdommer, nyreskade og synstap. Behandlingen kan være enkeltstående eller sammensatt, og tilpasses individuelt etter pasientens behov, kroppsvikt, nyrefunksjon og andre helseforhold.

De viktigste klassene av antidiabetiske legemidler inkluderer metformin, sulfonylureer og meglitinider, GLP-1 reseptor-agonister, DPP-4-hemmere, SGLT2-hemmere, thiazolidinediones og insuliner. Metformin virker primært ved å redusere leverens glukoseproduksjon og forbedre insulinfølsomhet, og er ofte førstevalg ved type 2-diabetes. Sulfonylureer og meglitinider stimulerer insulinutskillelse fra bukspyttkjertelen, men begge kan gi hypoglykemi og vektøkning. GLP-1 reseptor-agonister og DPP-4-hemmere påvirker inkretinveiene og kan bidra til økt insulinfrigivelse ved forhøyet blodsukker; GLP-1-agonister er ofte assosiert med vekttap og gir vanligvis mindre hypoglykemi. SGLT2-hemmere reduserer nyreutskillelse av glukose og kan gi vekttap samt blodtrykksreduksjon, men øker risikoen for genitalinfeksjoner og, i enkelte situasjoner, ketoacidose. Thiazolidinediones forbedrer insulinfølsomhet men kan gi vektøkning, væskeansamling og økt risiko for hjerte- og knyttede bivirkninger. Insulin er essensielt ved type 1-diabetes og ofte nødvendig ved avansert type 2-diabetes; risikoen for hypoglykemi er betydelig.

Behandlingen overvåkes gjennom måling av HbA1c, faste og postprandielle glukoser og vurdering av bivirkninger. Behandlingsvalg avhenger av diabetesype, comorbiditeter og pasientpreferanser, samt regelmessig oppfølging av legespesialists vurderinger.