bukspyttkjertelen

Bukspyttkjertelen, eller pancreas, er en lang kjertel i øvre del av bukhulen, bak magesekken. Den ligger retroperitonealt mellom duodenum og milt og måler cirka 12–15 cm. Den består av en eksokrine del som produserer fordøyelsesenzymer og en endokrin del med øyer av Langerhans som regulerer blodsukkeret.

Anatomi: Kjertelen har hode, kropp og hale. Hovedutløpet ductus pancreaticus (Wirsung) tømmes i duodenum via ampulla Vateri sammen med ductus choledochus. Det finnes også en mindre ductus (Santorini). Den eksokrine delen inneholder acinarceller som produserer pankreasjuice med amylase, lipase og proteaser; juiceen inneholder bicarbonat for nøytralisering.

Endokrine del: Øyer av Langerhans består av beta-celler (insulin), alfa-celler (glukagon), delta-celler (somatostatin) og PP-celler (pancreatisk polypeptid). Insulin senker blodsukkeret, glukagon øker det. Hormoner fraktes til leveren via portalvenen.

Blod og nervesystem: Arterier fra spleniskarterie og pankreatoduodenale grener forsyner kjertelen; venøs drenering går til portvenen. Parasympatisk innervasjon via vagusnerven øker sekretorisk aktivitet; sympatiske nerver demper. Regulering av eksokrine sekreter skjer også via tarmhormoner som CCK og sekretin.

Med klinisk betydning: Akutt pankreatitt innebærer betennelse i kjertelen, ofte forårsaket av gallestein eller alkohol; smerter i øvre del av magen. Kronisk pankreatitt gir fordøyelsesproblemer og kan bidra til diabetes. Bukspyttkjertelkreft har ofte dårlig prognose. Diagnostikk omfatter kliniske vurderinger, serum lipase og amylase, samt bildediagnostikk (CT/MRI). Behandling avhenger av årsak og inkluderer ernæring, enzymtilskudd og i noen tilfeller kirurgi.