Alarmtrøtthet

Alarmtrøtthet, eller alarm fatigue, er en tilstand der personer som mottar mange alarmer blir mindre sensible og mindre raske til å respondere på alarmer, spesielt når mange av dem er unødvendige eller falske. Dette kan for eksempel skje blant helsepersonell i sykehus som overvåker pasienters vitale tegn, men fenomet observeres også i industrielle og tekniske miljøer hvor mange varsler kan føre til redusert oppmerksomhet og forsinkelser i tiltak.

Årsaker til alarmtrøtthet inkluderer høy frekvens av alarmer, særlig falske eller ikke-kritiske varsler, dårlig samsvar mellom alarmgrenser og klinisk behov, samt manglende standardisering og vedlikehold av utstyr. Dårlig alarmdesign og kompleksitet i varslingstier kan også spille en rolle, liksom habituering der ansatte ukritisk filtrerer bort varsler etter gjentagende eksponering.

Konsekvenser av alarmtrøtthet kan være betydelige. Kritiske alarmer kan bli oversett eller responderes langsomt, noe som øker risikoen for pasientsikkerhetsbrudd og forverring av tilstander. Alarmbelastning kan også bidra til økt arbeidsbelastning og utbrenthet blant helsepersonell, samt svekket pasientopplevelse og tillit til overvåkingssystemer.

Forebygging og behandling innebærer alarmstyring og tiltak for å redusere unødvendige alarmer. Dette inkluderer standardisering av alarmgrenser, kalibrering og vedlikehold av utstyr, prioritering av kritiske alarmer, integrering av alarmsystemer og tydelige responstider. Opplæring, regelmessig overvåking av alarmdata og evaluering av alarmhåndteringsprosesser er sentrale deler av en alarmstyringspolicy. I praksis følges ofte rammeverk som fokuserer governace, standardisering, policyer, opplæring og måling av indikatorer som antall alarmer per pasienttime og andel falske alarmer.

Alarmer knytter seg også til andre sektorer der hyppige varsler kan skape tretthet, men begrepet brukes primært i helsevesenet for å beskrive risikoen ved kontinuerlig og overveldende varsling.