Östrogener

Østrogener er en gruppe steroidhormoner som spiller en sentral rolle i utvikling og vedlikehold av kvinnelige kjønnskarakteristika og reproduktive funksjoner. De viktigste naturlige østrogenene hos mennesker er estradiol (E2), estron (E1) og estriol (E3). Estradiol dominerer hos kvinner i fertil alder, mens estron blir mer dominerende etter overgangsalderen, og estriol øker under svangerskap.

Produksjon og kilder: Hos kvinner i fertil alder produseres østrogener primært i eggstokkene, hvor aromatase omdanner androgener til østrogener og syklisk produksjon følger gonadotrofinsyklusen. Adipøst vev bidrar via aromatase, særlig etter overgangsalderen. Under graviditet produseres store mengder østrogener i placenta.

Virkemåte: Østrogener virker via østrogenreseptorene ERα og ERβ, som finnes i mange vev. Signaler kan være genomiske (regulering av genuttrykk) eller ikke-genomiske (hurtige signalveier).

Fysiologiske roller: De er viktige for utviklingen av kjønnsorganer og sekundære kjønnskarakteristika, regulering av menstruasjon og graviditet, opprettholdelse av beintetthet og kalsiummetabolisme, regulering av kolesterol og kardiovaskulær helse, samt påvirkning av hjernefunksjon og humør.

Regulering: Produksjonen er under kontroll av hypothalamus og hypofyse via GnRH, FSH og LH. Østrogenutskillelse gir negativ eller positiv feedback som modulerer gonadotropinfrigivelse, spesielt i ulike faser av livsløpet.

Klinisk betydning: Østrogener brukes i hormonell replacement therapy og i antikonseptiva (p-piller). Risiko og bivirkninger inkluderer økt risiko for venøs tromboemboli, brystkreft ved langvarig bruk uten tilsvarende progesteron hos kvinner med uterus, samt endometrial hyperplasi ved østrogenmonoterapi. Bruk vurderes nøye mot gevinster i relaterte til menopause og beinskjørhet.