brystkreft

Brystkreft er en sykdom der maligne celler oppstår i brystvevet. De fleste tilfeller utvikler seg i melkeganger (ductale) eller i melkekjertelens lobuler (lobulær). Sykdommen rammer kvinner oftere enn menn, men kan også forekomme hos menn.

Vanlige tegn kan være en fast klump i brystet, endringer i brystets utseende eller hud, eller unormal brystvorteutflod. Noen opplever små eller ingen symptomer i tidlige stadier, mens sykdommen utvikler seg.

Risikofaktorer inkluderer økende alder, familiehistorie og genetiske mutasjoner som BRCA1/BRCA2. Mer generelle faktorer kan være tidligere brystkreft, tett brystvev, høyt alkoholinntak og lang eksponering for østrogen. Kvinner med høy risiko kan få utvidet screening eller vurdering av risikoreduserende tiltak.

Diagnose og klassifisering skjer vanligvis etter mistenkelse eller bred screening. Mammografi og ultralyd brukes ofte i utredningen, og en biopsi bekrefter kreft. Brystkreft deles inn i molekylære undergrupper som ER/PR-positive, HER2-positive og triple-negativ, som påvirker behandlingsvalg og prognose.

Behandling av brystkreft er individuelt tilpasset og avhenger av stadium og undergruppe. Vanlige tilnærminger inkluderer kirurgi (breast-conserving surgery eller mastektomi) og strålebehandling; systemisk behandling kan være hormonell behandling (finnes som tamoxifen eller aromatasehemmere), kjemoterapi, målrettet terapi mot HER2 (for eksempel trastuzumab) og i enkelte tilfeller immunterapi.

Prognose varierer med stadium og molekylær undergruppe. Tidlig oppdagelse gir bedre utsikter. Oppfølging etter behandling innebærer regelmessige kontroller og bildeundersøkelser samt råd om livsstil.