vevssirkulasjon

Vevssirkulasjon er blodstrømmen gjennom det vaskulære nettverket i kroppens vev. Den består av arterioler, kapillærer og venoler og omfatter både makro- og mikrosirkulasjon. Hovedoppgaven er å levere oksygen og næringsstoffer til cellene og å fjerne karbondioksid og andre avfallsstoffer. Vevssirkulasjonen bidrar også til temperaturregulering og opprettholdelse av vevs pH.

I mikrosirkulasjonen skjer utvekslingen mellom blod og vev i kapillærnettverket. Diffusjon, filtrering og reabsorpsjon av væske og soluter foregår her, regulert av krefter i henhold til Starling-prinsippet og av endoteliale mediatorer. Autoregulasjon og lokal metabolsk regulering gjør at blodstrømmen til et område tilpasser seg vevets behov, blant annet via vasodilatasjon utløst av CO2, H+ og adenosin, samt NO og andre endoteliale faktorer.

Systemisk vevssirkulasjon styres av arteriell blodtrykk, hjertets pumpeevne og total perifer motstand. Lokalt reguleres blodfordelingen gjennom vasokonstriksjon og vasodilatasjon i arterioler og prekapillære sfinktere og ved kapillærrekruttering. Temperatur, metabolisme og sykdom kan påvirke perfusjonen.

Klinisk vurderes vevssirkulasjon ved tegn på nedsatt perfusjon, som blekhet, kald hud, dårlig kapillærfylling og forhøyet laktat ved alvorlig sykdom. Vurderinger kan omfatte kliniske observasjoner, blodgassanalyse, oksygenmetning og relevante biokjemiske markører; teknikker som Doppler-ultralyd og nær-infrarød spektroskopi kan brukes for å vurdere vevsløp. Forstyrrelser i vevssirkulasjonen er sentrale i tilstander som sjokk, sepsis, perifer arteriell sykdom og mange medisinske tilstander.