kapillærnettverket

Kapillærnettverket er det mest utbredte og tynneste segmentet i kroppens sirkulasjon og danner en tett forbindelse mellom arterioler og venuler. Nettverket gir rom for utveksling av gasser, næringsstoffer og avfallsprodukter mellom blodet og kroppens celler og tilpasser seg vevenes metabolske behov.

Kapillærer er små, tynne kar som deles inn i tre hovedtyper: kontinuerlige, fenestrerte og sinusoidale (sinusoider). Veggene består av et enkelt lag av endotelceller med basallamina; i mange vev har de også pericyter som bidrar til stabilitet og regulering av blodstrøm. Fenestrerte kapillærer har små åpninger, og sinusoidene har større spalter og høyere permeabilitet.

Utvekslingen mellom blod og vev skjer primært ved diffusjon gjennom endotelceller og basallamina, paracellulær transport, og i noen tilfeller transcytose. Trykkdifferanser mellom kapillæren og vevet, samt kapillærens permeabilitet, bestemmer fluidutvekslingen og transport av proteiner og andre molekyler. Vevets kapillærtetthet varierer med metabolsk aktivitet og varmeutveksling.

Regulering av kapillæramplitude skjer lokalt og systemisk. Autoregulering, lokale kjemiske signaler (for eksempel oksygen, karbondioksid, NO og prostaglandiner) og nervøs kontroll justerer blodflyten gjennom nettverket. Prekapillære sfinktere kan åpnes eller lukkes for å møte vevets behov, og angiogenese kan forekomme ved behov for flere kapillærer.

Medisinsk relevans omfatter endotelial funksjon og kapillærpermeabilitet, som kan være økt ved betennelse eller skade og føre til ødem. Kronisk endret kapillærfunksjon er sentralt i mikroangiopatier som ved diabetes. Kapillærnettet spiller også en sentral rolle i angiogenese ved sårtilheling og tumorvekst.