vetenskapsbaserte

Vetenskapsbaserte tilnærminger refererer til beslutninger, praksiser eller politikk som hviler på den beste tilgjengelige vitenskapelige evidensen, og som er i samsvar med systematisk forskning. Begrepet brukes som den norske motparten til det engelske "evidence-based" og finner anvendelse innen helsevesen, utdanning, offentlig forvaltning og samfunnstjenester.

I praksis innebærer vetenskapsbaserte tilnærminger at man kombinerer forskningsfunn med faglig erfaring og, der det er relevant, brukernes verdier og preferanser. Dette innebærer en integrert tilnærming der kunnskap fra studier og klinisk eller profesjonell praksis møtes i beslutningsprosesser og veiledning.

Metoder som ofte brukes, inkluderer formulering av klare spørsmål, systematisk søk etter høykvalitetsstudier og systematiske oversikter, kritisk vurdering av evidensens kvalitet, anvendelse av funn i praksis og evaluering av utfall. Innenfor helsetjenester og politikk brukes ofte retningslinjer og beslutningsverktøy som vurderer evidensnivåer og kvalitet, for eksempel gjennom systematiske vurderinger og, i Norge og internasjonalt, verktøy som GRADE.

Fordeler med vetenskapsbaserte tilnærminger inkluderer større åpenhet, bedre generaliserbarhet, og ofte bedre effekt på utfall og ressursbruk. Utfordringer inkluderer varierende evidensnivå mellom fagfelt, tidkrevende prosesser og behov for kompetanse i kritisk vurdering, samt risiko for overfokus på forskning framfor kontekst og praktisk erfaring.

Relaterte begreper er evidensbasert medisin, evidensbasert politikk og kunnskapstranslasjon. Vetenskapsbaserte tilnærminger søker å gjøre praksis mer transparent og rettet mot pålitelig kunnskap.