utvinningsmetoder

Utvinningsmetoder er teknikker og prosesser som brukes for å trekke ut ønskede komponenter fra en blanding eller et materiale. De omfatter fysiske, kjemiske og termiske prinsipper og brukes i næringsmiddel-, farmasøytisk-, mineralutvinnings- og kjemisk industri. Målet er å separere og konsentrere et stoff, oppnå ønsket renhet og fjerne uønskede forbindelser, samtidig som man tar hensyn til kostnader og miljø.

Metodene deles ofte i tre grupper: fysiske, termiske og kjemiske utvinningsmetoder. Fysiske metoder innebærer mekanisk adskilling som sortering, filtrering og sedimentering, samt tørking og avdamping. Termiske metoder bruker varme og inkluderer fordamping og dampdestillasjon. Kjemiske metoder omfatter ekstraksjon med løsemidler, leaching ved bruk av syre eller base, og kjemiske reaksjoner som endrer løselighet eller tilstand.

Innen plante- og næringsmiddelindustrien brukes dampdestillasjon for essensielle oljer, og løsemiddeluttrekk for ekstrakter. En moderne metode er superkritisk CO2-ekstraksjon. Innen metallurgi er sentrale prosesser leaching (for gull ofte cyanidleaching og for kobber syreleaching), froth-flotasjon for å skille og konsentrere mineraler, samt magnetisk separasjon. Etter utvinningen brukes ofte løsningseksstraksjon og elektrodeponering (SX-EW) for å framstille metall i ren form.

Valg av metode avhenger av stoffets egenskaper, matriksens sammensetning, miljø- og sikkerhetskrav, kostnader og ønsket utbytte og renhet. Kvalitetskontroll og miljørisiko er sentrale i planlegging og drift.