trygghetsnivåer

Trygghetsnivåer er et rammeverk eller en skala som beskriver graden av trygghet og sikkerhet i et bestemt miljø, system eller situasjon. Begrepet brukes i norske kommuner, statlige virksomheter og i privat sektor for å kartlegge behov for forebygging og for å tilrettelegge tiltak som kan øke folks opplevelse av sikkerhet og redusere risiko.

Trygghetsnivåer kan baseres på både objektive forhold og opplevd trygghet. Objektive data inkluderer kriminalstatistikk, antall avbrutte hendelser, skadeomfang og andre målbare indikatorer. Subjektive data kommer fra innbyggernes eller brukernes opplevelse av trygge omgivelser, tillit til andre, og følelse av å kunne bevege seg fritt uten fare. I praksis kombineres ofte slike data i en felles vurdering som resulterer i en nivåinndeling, for eksempel en skala fra lav til høy trygghet eller en femtrinns skala fra svært lav til svært høy trygghet.

Typiske nivåer kan beskrives som følger (eksempel på en femtrinnsmodell): nivå 1 representerer lav trygghet med høy risiko og lav opplevd trygghet; nivå 2 og 3 tilsvarer moderat til lav trygghet; nivå 4 representerer høy trygghet med lav risiko og god opplevd trygghet; nivå 5 betegner svært høy trygghet hvor risiko er svært lav og opplevelsen av trygghet er betydelig sterkere. Det konkrete innholdet i hver trinn kan variere etter kontekst og lokal praksis.

Anvendelse av trygghetsnivåer omfatter planlegging av fysiske tiltak (belysning, CPTED-prinsipper, nærpoliti), organisatoriske tiltak (opplæring, beredskapsrutiner), og digitale tiltak (autentisering, overvåking, tilgangsstyring). Ulempene inkluderer risiko for misforståelser eller stigmatisering av områder, derfor må vurderinger være datadrevet, kontekstspesifikke og kontinuerlig oppdaterte. See also: trygghet, sikkerhet, kriminalitetsforebygging.