temperatureksponeringer

Temperatureksponeringer refererer til eksponering av mennesker, miljø eller materialer for bestemte temperaturforhold over en periode. Innen folkehelse, arbeidsmiljø og industri brukes begrepet om varmeeksponering og kuldeeksponering, samt temperaturvariasjoner som forekommer innendørs, ute eller i prosesser. Eksponeringer kan være akutte eller kroniske.

Typer og varighet: Akutt eksponering er kortvarig, som under en varmebølge eller plutselig kulde. Kronisk eksponering er gjentatt eller vedvarende, for eksempel hos arbeidere i varme miljøer eller i regioner med ekstreme temperaturer. Eksponeringer kan være omgivelsesbaserte, stråling fra solen eller relaterte til produksjonsprosesser.

Helseeffekter: Varmeeksponering kan gi varmebelastning, heteslag, utmattelse og dehydrering; kuldeeksponering kan forårsake frostskader og hypotermi. Begge kan øke kardiovaskulær belastning og påvirke kognisjon. Sårbare grupper inkluderer eldre, barn og personer med kroniske sykdommer.

Måling og vurdering: Risikovurdering bruker temperatur, fuktighet, vind og stråling. Indekser som WBGT og andre termiske komfortindekser estimerer risiko. Personlig overvåkning kan inkludere kjernetemperatur, hudtemperatur og hjertefrekvens.

Forebygging og håndtering: Tiltak inkluderer klimakontroll og isolasjon (tekniske), arbeidstid og hvileperioder (administrative), og personlig verneutstyr. Akklimatisering, hydrering og overvåking er viktig.

Klimautfordringer: Økt frekvens av ekstreme temperaturer gjør temperatureksponeringer stadig viktigere for helse, arbeid og infrastruktur.