varmebelastning

Varmebelastning er et begrep innen bygg- og HVAC-ingeniørkunst som beskriver hvor mye varme som må tilføres eller fjernes for å opprettholde ønsket innendørs temperatur og komfort i en bygning eller et miljø. Begrepet brukes både i sammenheng med oppvarming og kjøling, avhengig av årstid og klima.

Den totale varmebelastningen består av flere bidrag: interne kilder som personer, utstyr og belysning; solinnstråling og vindvarme som trenger gjennom bygningsskallet; samt varme av ventilasjon og infiltrasjon og varme som tapes gjennom konstruksjonen. Oppvarmingsbelastning refererer til nettotap av varme som må erstattes for å holde en lavere temperatur, mens kjølebelastning refererer til nettovarme som må fjernes for å holde en høyere temperatur.

Beregningsgrunnlaget omfatter designverdier som ute-temperatur, ønsket innendørs setpunkt og bygningens egenskaper. Ved hjelp av energibalanse beregnes varmegevinster og varmetap: transmissionsvarmetap gjennom vegger, tak og vinduer, pluss varmetap eller -gevinster fra ventilasjon og infiltrasjon. Oppvarmingsbelastningen blir ofte definert som nettotap som må erstattes, mens kjølebelastningen er nettovarme som må fjernes. Resultatene måles i watt eller kilowatt og kan også uttrykkes som energi per periode (kWh).

Anvendelser og nytte: dimensjonering av HVAC-utstyr, energiytelsesberegninger, byggforskrifter og energieffektiviseringsprosjekter. For å redusere varmebelastningen kan man benytte passive designtiltak som bedre isolasjon, termisk masse, solskjerming og tettere bygningsskall, samt varmegjenvinningssystemer og effektive belysnings- og utstyrsvalg.

Se også: varmebalanse, termisk komfort, varmestrøm, ventilasjon.