frostskader

Frostskader er skader på hud og underliggende vev som følge av langvarig eksponering for ekstrem kulde når vevet fryser. Vanlige former er frostnip, en mild tilstand uten varig vevsskade, og frostbite, som kan være overfladisk eller dyp. De rammer ofte fingre, tær, nese og øre, særlig i situasjoner med vind, våte klær og høy kulde.

Frostnip kjennes som nummenhet og rødhet og bedres ved oppvarming. Ved frostbite fryser vevet, og skadegraden deles ofte inn i overfladisk frostskade, som påvirker hud og dermis, og dyp frostskade, som kan skade muskler, sener eller bein. Huden kan være hvit eller blek, kald og hard eller voksaktig, og nummenhet eller smerte kan utvikles og senere blærer kan dannes.

Behandling: flytt personen til et varmt sted, fjern våte klær, og unngå å gni eller massere området. Oppvarming i 37–39 °C varmt vann i 15–30 minutter er vanligvis effektiv ved overfladisk frostskade. Ikke bruk direkte varme og ikke tine hvis området kan fryse på nytt. Etter oppvarming beskyttes området med sterile bandasjer; smerter lindres med vanlige analgetika. Søk lege ved tegn på dyp frostskade, ved vedvarende nummenhet, alvorlig smerte eller hvis skaden er stor, i ansiktet, hender eller føtter, eller hvis personen er uvel. Vurder tetanus-vaksinasjon ved behov.

Forebygging: bruk varme, tørre klær og riktig yttertøy, særlig hansker/votter, lue og vanntette sko. Unngå alkohol, hold deg tørr og begrens eksponering i ekstrem kulde. Bruk lag-på-lag-prinsippet og beskyt utsatte områder mot vind og fukt.

Prognose: mindre frostskader bedres ofte helt med riktig behandling, mens dyp frostskade kan gi varig nummenhet, smerte, arrdannelse eller nedsatt funksjon. Risikoen for komplikasjoner øker ved forsinket behandling eller gjentatte iskalde eksponeringer.