subduksjons

Subduksjon, eller subduksjonssone, er den geologiske prosessen der en tektonisk plate synker ned i mantelen under en annen plate ved en konvergerende plategrense. Dette skjer når en havbunnsplate møter en annen havbunnsplate eller en kontinentals plate. Havbunnsplater er ofte tettere og eldre og synker ned i mantelen under den overliggende platen. I grenseområdet dannes en dyptliggende havgrav, og på oversiden oppstår vulkanisme i form av en vulkanbue. Den dypeste delen av subduksjonsområdet kalles Wadati-Benioff-sonen, hvor jordskjelv forekommer i varierende dybder.

Når den synkende platen nærmer seg mantelen, frigjøres vann og andre volatiler fra mineraler i slab. Dette reduserer smeltepunktet i mantelen over slab og danner magma som stiger og gir vulkanisme i overliggende plate, enten langs en kontinental vulkanbue eller en øybue. Slike prosesser driver også mantelstrømmer og jordskjelv i Wadati-Benioff-sonen. Slab pull, dvs. den gravitasjonsdrevne nedbrytningen av slab, er en viktig drivkraft i subduksjonen sammen med konveksjon i mantelen.

Subduksjon former landskap som dypvannstrencher og fjellkjeder, og i mange områder fører det til back-arc bassiner og komplekse geologiske strukturer. Det står bak mange av verdens kraftigste jordskjelv og tsunamier. I tillegg er subduksjon en viktig del av platetektonikk og jordens geokjemi, siden den resirkulerer litosfære og påvirker geotermisk aktivitet.

Eksempler på subduksjon inkluderer Stillehavets ringer av branner, som langs Andesene, Japan, Indonesia og Alaska. Ring of Fire er et begrep som dekker betydelige subduksjonssoner rundt Stillehavet.