subduksjonen

Subduksjonen er en geologisk prosess der en tektonisk plate synker ned under en annen ved en konvergent plategrense. Den oppstår vanligvis når en havbunnsplate møter en kontinentalsplate eller en annen havbunnsplate med større tetthet, slik at den eldre og tykkere platen drives ned i mantelen.

Under subduksjonen trekker den nedgående platen med seg vann og andre volatiler. Når platen synker, dannes Wadati-Benioff-sonen som går dypt ned i mantelen. De frigjorte fluidene senker smeltepunktene i mantelen over slab og danner magma som gir vulkanisk aktivitet i en bue langs grensen. Bevegelsen drives av tyngdekraft og slab pull, samt mantelkonveksjon og interaksjoner mellom platene.

Kjennetegn ved subduksjonsområder inkluderer dype og grunne jordskjelv langs Wadati-Benioff-sonen, dannelse av havbunns- og kontinentale skråkanter og ofte en vulkansk bue. En undersjøisk trench dannes der subduksjonen starter, og en accretionary wedge bygges opp av avsetninger skrapet fra den øvre platen. I enkelte områder kan subduksjonen være flat eller rotert/tilbakelagt, noe som påvirker mønsteret av vulkanisme og jordskjelv.

Subduksjon er en viktig kilde til vulkansk aktivitet og til store jordskjelv og tsunamier langs plategrenser, slik som rundt Ildringen rundt Stillehavet, Andesfjellene i Sør-Amerika og vulkanske buer i Asia og Indonesia.

Forskning støttes av seismiske undersøkelser, seismisk tomografi, GPS-målinger av platebevegelser og studier av mineralogiske og geokjemiske spor i bergarter. Subduksjon er en sentral mekanisme i moderne platetektonikk og jordas geologi.