smeltepunktet

Smeltepunktet er temperaturen der et fast stoff går over til væske ved et gitt trykk. Ved standard trykk, omtrent 101,3 kPa, beskrives smeltepunktet ofte som temperaturen der materialet begynner å smelte. For rene krystallinske stoffer er smeltepunktet relativt presist, mens urenheter gir et smeltepunktområde og ofte senker smeltepunktet sammenlignet med det rene stoffet.

Når et stoff inneholder urenheter, smelter det ikke plutselig ved et bestemt punkt, men over et temperaturområde. Eutektiske blandinger har spesifikke sammensetninger som smelter ved lavere temperatur enn de individuelle komponentenes smeltepunkter. Forskjellige krystallformer, eller polymorfer, kan ha ulike smeltepunkter for samme kjemiske substans.

Måling og bestemmelse av smeltepunktet kan gjøres ved tradisjonelle metoder som kapillærsmeltepunktanalyse, der prøven varmes og observert i et kapillærrør. Moderne instrumenter som differensiell skanningskalorimetri (DSC) og differensiell termisk analyse (DTA) gir onset-smeltepunkt og smeltevarme (smeltevarme/latent varme).

Betydning: Smeltepunktet brukes til å karakterisere og identifisere stoffer, vurdere renhet og stabilitet, og i kvalitetskontroll, inkludert farmasøytisk produksjon. Verdier kan påvirkes av trykk og polymorfisme; enkelte materialer har flere kristallformer med forskjellige smeltepunkter.

Eksempler: Vann har smeltepunkt 0 °C ved normalt trykk; natriumklorid smelter ved ca. 801 °C; aluminium ved ca. 660 °C.