stortåen

Stortåen, eller hallux, er den mest mediale og største tåen i foten. Den består av to phalanger (proximal og distal) og har ikke en mellomfalang som de andre tærne. Den første metatarsalen artillerer med proximale falang i første metatarsophalangeale (MTP) leddet, noe som gir stortåen betydelig bevegelighet og stabilitet i fotens forfot. Stortåen spiller en sentral rolle i gange og vektbæring.

Funksjon og biomekanikk: Under gange og løping bidrar stortåen vesentlig til avspark og push-off, og hjelper til med å opprettholde balanse i stående stilling. Gjennom MTP-leddet og tilhørende muskler muliggjør den både fleksjon og ekstension som støtter fotens form og bevegelse i terrenget. Muskler som virker på stortåen inkluderer ekstensor hallucis longus og fleksor hallucis longus, samt de intrinsiske musklene som abduktor hallucis og flexor hallucis brevis.

Vanlige tilstander: Hallux valgus (bunions) er en vanlig deformitet ved MTP-leddet som kan gi smerter og feilstilling. Hallux rigidus er degenerasjon eller stivhet i MTP-leddet som begrenser bevegelse og gir smerter ved trykk og avspark. Turf toe er en forstuving av MTP-leddet som ofte oppstår i idrett. Frakturer i distal eller proximal falang kan forekomme ved traume. Slitasje- eller senetilhengende problemer rundt sesamoid- knutene kan også oppstå.

Behandling: Behandling av stortåens tilstander avhenger av typen og alvorlighetsgraden. Generell tilnærming inkluderer korrekt fottøy, ortopediske innlegg og avlastning. Ved alvorlige deformiteter kan kirurgisk inngrep være aktuelt, for eksempel osteotomi av første metatarsal eller artrodese av MTP-leddet. Rehabilitering og fysioterapi er viktig for restitusjon og funksjon.