støtteordninger

Støtteordninger er offentlige tiltak som yter økonomisk eller annen støtte til enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner for å oppnå samfunnsmål. De administreres av statlige, regionale eller kommunale myndigheter og kan være universelle eller målrettede mot bestemte sektorer, geografiske områder eller aktiviteter.

Former for støtte inkluderer direkte tilskudd og prosjektbasert støtte, skatteinsentiver eller fradrag, subsidierte lån eller garantier, betalinger etter produksjon (for eksempel fornybar energi), kjøpsordninger og tilskudd til kompetanseutvikling. I tillegg tilbys ofte veiledning, rådgivning og andre ikke-finansielle tiltak.

Formålet er å stimulere innovasjon, investeringer, sysselsetting, regional utvikling, miljøforbedringer eller kulturell produksjon. Ordningene har ofte tydelige kriterier for utvelgelse, krav til resultater og tidsrammer, samt systemer for rapportering og evaluering av effekt.

Finansiering kommer vanligvis fra statlige budsjetter eller regionale midler. Støtteordningene følger regelverk som omfatter offentlige anskaffelser og, i mange jurisdiksjoner, statsstøtteregler og konkurransepolitikk. Åpenhet og oppfølging er vanlig gjennom krav til søknader, offentlig publisering av tildelte midler og regelmessig evaluering.

Kritikk inkluderer risiko for markedsskjevninger, ressursplit, høye administrative kostnader og varierende effekt. For å være effektive må ordningene gjennomgås kontinuerlig, kvantifisere resultater og justeres for å unngå sløsing av offentlige midler.

Typiske sektorer er forskning og utvikling, fornybar energi og klima, jordbruk, kultur og kreative næringer, samt regional utvikling og bærekraftige næringer.