konkurransepolitikk

Konkurransepolitikk er et sett av regler og tiltak som tar sikte på å sikre effektiv konkurranse i markeder. Hovedmålet er å fremme konkurransedyktige forhold som gir lavere priser, bedre kvalitet, større valgmuligheter og innovasjon til forbrukerne. Politikken gjelder for varer og tjenester i ulike markedssegmenter og omfatter både nasjonale og internasjonale forhold, ofte innenfor rammene av EØS-avtalen.

De sentrale områdene i konkurransepolitikken er forbud mot konkurransebegrensende avtaler, misbruk av dominerende stilling og kontroll av store fusjoner og oppkjøp. Forbud mot karteller og prissamarbeid bidrar til å hindre at bedrifter hindrer konkurransen. Misbruk av dominerende posisjon innebærer at en dominerende aktør hindrer konkurransen gjennom urimelige praksiser. Fusjonskontroll vurderer om sammenslåinger vil redusere konkurransen i markedet i omfang som ikke kan motvirkes av andre tiltak. I EØS-området inngår også statlig støtte i visse tilfeller under konkurranseregler som krever avveiing av markedsforstyrrelser.

Håndhevelse skjer gjennom nasjonale konkurransemyndigheter som foretar granskinger, pålegg om endringer og ileggelse av sanksjoner ved overtredelser. I Norge er Konkurransetilsynet sentralt ansvarlig, og landet følger EØS-regelverket i samsvar med ESA og EU-retten. En rekke prosesser om karteller, misbruk og fusjoner kan også involvere samarbeid på tvers av landegrensene og internasjonale retningslinjer fra OECD og andre organer. Ved overtredelser kan bøter og andre tiltak ilegges, og beslutninger kan ankes.