røntgendeteksjon

Røntgendeteksjon beskriver prosessen med å oppdage og måle røntgenstråling, ofte for å danne bilder eller vurdere materialer. Røntgenstråling er høyenergistråling som trenger gjennom mange stoffer, og detektoren omdanner strålene til elektriske signaler som kan analyseres.

Detektorteknologier deles ofte i indirekte og direkte konvertering. Indirekte detektorer bruker et scintillasjonsmateriale som omdanner røntgen til synlig lys, som deretter konverteres av en fotodetektor til elektrisk signal. Direkte konverterende detektorer bruker halvledere som direkte skaper elektriske ladninger når de treffes av røntgenstråler. Det finnes også filmbaserte metoder og moderne digitale løsninger som digital radiografi (DR) og computert radiografi (CR).

Bruksområder inkluderer medisinsk bildedannelse (diagnostisk radiografi, fluoroskopi, CT), industriell ikke-destruktiv testing (NDT) av materialer og komponenter, samt sikkerhetskontroller som bagasje og gods.

Helsevern og sikkerhet er viktig: bestråling skal holdes på lavest mulig nivå (ALARA), med god skjerming, dosekontroll og god praksis. Reguleringer og standarder er fastsatt av helsemyndigheter og internasjonale organer som IEC og ISO.

Fremtidige trender inkluderer bedre digitale detektorer med høy oppløsning, høyere samlet effektivitet og eventuelt foton-telling og spektral bildediagnostikk, som kan gi mer informasjon per røntgenbilde.