ryukyuspråk

Ryukyuspråkene er en gruppe språk som tales på Ryukyu-øyene, mellom Kyushu og Taiwan, i Japan. De tilhører Japonic-språkfamilien og regnes vanligvis som separate språk fra japansk, selv om de deler historisk opphav med det. Språkene varierer betydelig mellom øygruppene og har tradisjonelt vært brukt i daglig tale, folkelige fortellinger og lokal kultur.

De viktigste gruppene inkluderer Okinawan (Uchinaaguchi), Kunigami, Miyako, Yaeyama, Yonaguni og Amami. Mellom disse er det begrenset gjensidig forståelse, og mange språk anses som separate språk snarere enn dialekter. Det finnes også mindre varianter og språkfamilier innenfor øygruppene.

Lydsystem og grammatikk viser særegne trekk i forhold til japansk. Ryukyuspråkene har ofte forskjellige konsonant- og vokalforløp, og verbanvendelse er typologisk distinkt. Mange har bevarte eldre trekk fra proto-Japonic, mens andre lyder og ordforråd har utviklet seg uavhengig.

Status og bevaring: De fleste ryukyuspråkene er sårbare eller alvorlig truet, med få barn som lærer dem som morsmål. Mange innbyggere bruker japansk i skole, medier og offentlig liv, noe som bidrar til språkets nedgang. Det finnes språkrevitaliseringsprosjekter, dokumentasjonsarbeid og lokale utdanningsprogrammer i enkelte områder, og skriftlig bruk skjer ofte med kana eller latinisert translitterasjon.

Historisk bakgrunn: Språkene utviklet seg i isolerte miljøer og ble senere påvirket av japansk politikk og kultur. Etter 1800-tallet, og spesielt etter andre verdenskrig, ble japansk dominerende i utdanning og media. I dag ses ryukyuspråkene som en viktig del av regionale kulturelle identiteter, med pågående dokumentasjon og støtte fra lokale samfunn og forskere.