dialekter

Dialekter er regionale varianter av et språk som kjennetegnes av forskjeller i uttale, grammatikk og ordforråd. De utvikles gjennom historisk separasjon, bosetting og kontakt mellom talegrupper, og finnes ofte innenfor ett land eller på tvers av grenser. Dialekter kan være sterke nok til å skille seg tydelig fra andre varianter og samtidig være gjensidig forståelige.

Det er viktig å skille mellom dialekt og aksent: en aksent teller primært uttale, mens en dialekt også inkluderer grammatikk og ordforråd. Typiske kjennetegn ved dialekter omfatter fonologi (lyd og uttale), morfologi (bøyingsmønstre), syntaks (ordstilling) og leksikon (regionale ord og uttrykk). Dialekter varierer ofte etter geografisk område, sosial gruppe eller etnisk tilhørighet, og de kan gå i et dialect continuum hvor nabodialekter lett forstås av hverandre.

Dialekter har ofte betydning for identitet og kultur, og folk bruker dialekt som en del av lokal tilhørighet og tradisjon. I mange land finnes det en standard språkform som brukes i utdanning, media og offentlige sammenhenger, mens dialekter gjerne dominerer i privat tale og lokalmedia. Endringer i samfunn og media kan påvirke hvilke dialekter som bevares eller mister utbredelse, og noen dialekter står i fare for å bli truet.

Forskning og dokumentasjon av dialekter skjer gjennom feltarbeid, lydopptak, kartlegging og språkregistrering, som igjen bidrar til å beskrive språkvariasjon og løfte fram språkets kulturelle mangfold.