ryggproblemer

Ryggproblemer er en samlebetegnelse for tilstander som påvirker ryggsøyle og omgivende muskler og bindevev. De vanligste formene er ryggsmerter eller ryggstivhet som kan oppstå plutselig eller utvikle seg gradvis. De fleste ryggproblemer er ikke farlige og kalles ikke-spesifikke ryggsmerter. Dersom smerten vedvarer eller ledsages av nevrologiske tegn, bør lege vurderes.

Årsaker inkluderer mekanisk belastning ved plutselige anstrengelser eller langvarig belastning, degenerative endringer i ryggsøylen, skiveprolaps, spinal stenose, skoliose og i sjeldne tilfeller infeksjon eller svulst. Risikofaktorer inkluderer høy alder, overvekt, inaktivitet, røyking og feilaktig løfteteknikk.

Vanlige symptomer er lokalisert ryggsmerte, stivhet og nedsatt bevegelighet. Ved nervepåvirkning kan smerte stråle ned i setet eller bena (sciatica), og noen opplever prikking, nummenhet eller muskelsvakhet.

Diagnose baseres på anamese og klinisk undersøkelse. Bildediagnostikk som røntgen, MR eller CT brukes ved behov for å påvise skader eller sykdom. Blodprøver kan være aktuelt hvis infeksjon eller inflammasjon mistenkes. Det finnes røde flagg som krever rask vurdering, for eksempel plutselig krafttap, feber eller varig smerte.

Behandling er ofte konservativ: å være aktiv til tross for smerte, bruk av smertestillende og betennelsesdempende midler, varme eller kulde, og fysioterapi eller treningsprogram. Ved vedvarende smerte kan injeksjoner eller annen behandling være aktuelt. Kirurgi vurderes ved spesifikke tilstander som nevrologisk tap eller alvorlig mekanisk kompresjon.

Forebygging fokuserer på regelmessig fysisk aktivitet, særlig kjernemuskulatur og ryggstøtte, riktig løfteteknikk, god holdning på arbeidsplassen og røykeslutt. Prognosen varierer; akutte ikke-spesifikke ryggsmerter bedres ofte innen få uker til måneder, mens noen utvikler langvarige eller tilbakevendende problemer.