ruterlogikk

Ruterlogikk er logikken som styrer hvordan en ruter avgjør hvor datapakker skal videresendes i et datanettverk. Logikken deles ofte mellom kontrollplanet, som håndterer rutingsinformasjon og beslutning om hvilke veier som er gyldige, og forwarderingsplanet, som konkret beslutter neste hopp og hvilket grensesnitt pakken skal ut av. Hovedformålet er å finne en effektiv og korrekt vei fra avsender til mottaker basert på nettverkets topologi og administrative policyer.

En sentral komponent i ruterlogikken er rutetabellen, som inneholder ruterstatuser, neste hopp og metrikker. Rutingprotokoller, enten statiske eller dynamiske, bidrar til å bygge og oppdatere denne tabellen. Dynamiske protokoller som RIP, OSPF eller IS-IS lærer ruteinformasjon fra naboen, mens BGP ofte brukes mellom større autonome systemer. Metikker som kostnad, ventetid, båndbredde og pålitelighet påvirker valget av rute gjennom prinsipper som lengste prefiks-match og rutevekting.

Algoritmer og konsepter som ligger til grunn inkluderer distansevektor og lenkestat-logikk, blant annet Dijkstra-algoritmen for korteste sti og konvergensproblemene knyttet til endringer i nettverket. Forebygging av løp og feilhåndtering som feilkonvergens, poison reverse og hold-down er også del av ruterlogikken.

Moderne nettverk inkorporerer ofte softwaredefinert nettverk (SDN) og sentralisert kontroll der ruterlogikk blir abstrakt og programmérbar. Sikkerhet og policyer er viktige hensyn, inkludert beskyttelse mot rutehijacking, filtrering av ruteinformasjon og kvalitets- og tilgangskontroll.