respirasjonsinsuffisiens

Respirasjonsinsuffisiens er en tilstand der gassutvekslingen mellom lungene og blodet ikke er tilstrekkelig. Dette fører ofte til lavt oksygeninnhold i blodet (hypoxemi) og/eller forhøyet karbondioksid i blodet (hyperkapni). Tilstanden kan være akutt eller kronisk, og kan oppstå plutselig eller utvikles over tid, avhengig av underliggende årsaker og lunge- eller nervesystemets reserver.

Tilstanden deles ofte inn i akutt respirasjonsinsuffisiens og kronisk respirasjonsinsuffisiens, samt blandingstilfeller hvor både ventilasjon og oksygenering er nedsatt. Akutt respirasjonsinsuffisiens krever rask medisinsk vurdering og ofte rask behandling, mens kronisk insuffisiens innebærer langvarig nedsatt respirasjonsevne og tilpasninger over tid.

Årsaker til respirasjonsinsuffisiens er brede. De inkluderer sykdommer som påvirker luftveiene (astma, COPD, pneumoni, ARDS), sykdom i lungevevet (interstitiell lungesykdom), vaskulære forhold (lungeødem), samt nevromuskulære og brystvegg-relaterte årsaker (guillain-barré-syndrom, amyotrofisk lateralsklerose, alvorlig ryggmuskelsvikt, skader). Legemiddeloverdose, infeksjoner og traumer kan også utløse eller forverre insuffisiensen.

Symptomer varierer etter årsak og alvorlighetsgrad, men typiske tegn inkluderer pustevansker, rask eller svak pust, bruk av hjelpemuskler, cyanose, forvirring eller redusert bevissthet ved alvorlig hypoksi eller hyperkapni.

Diagnostikk baseres på klinisk vurdering og arteriell blodgass (ABG). ABG viser hypoksemi (PaO2 ofte < 60 mmHg) og/eller hyperkapni (PaCO2 > 45 mmHg) og ofte acidose ved respiratorisk svikt. Supplerende tester kan inkludere oksygenmetningmåling, røntgen, CT, og vurdering av underliggende årsaker.

Behandling fokuserer på å opprettholde adekvat gassutveksling og behandle årsaken. Dette kan inneholde oksygenbehandling, ikke-invasiv eller invasiv ventilasjonsstøtte, overvåking, medikamenter for behandling av underliggende tilstander og støttebehandling (væske, infusjon, infeksjonsbehandling). Prognose varierer betydelig ut fra årsak, alvorlighetsgrad og effektiv behandling.