programvarekvalitet

Programvarekvalitet refererer til graden programvaren oppfyller krav og brukernes behov, samt hvor egnet den er for sitt tiltenkte formål. Kvaliteten omfatter ikke bare funksjonalitet, men også egenskaper som ytelse, pålitelighet, sikkerhet og brukervennlighet, og evnen til å forbli korrekt og vedlikeholdbar når omgivelsene endres. Kvalitet ses som både et produktmål og et prosessmål, og oppnås gjennom systematisk kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring i hele programvarelivsløpet.

ISO/IEC 25010 gir en struktur for å beskrive kvalitet. Den beskriver åtte hovedkvalitetsattributter: funksjonalitet (funksjonell egnethet), ytelse og effektivitet, kompatibilitet, brukervennlighet, pålitelighet, sikkerhet, vedlikeholdbarhet og overførbarhet. I tillegg omtales kvalitet i bruk som brukererfaringen under faktiske oppgaver. Disse egenskapene kan brukes til å formulere krav, måle og vurdere programvare gjennom utvikling og drift.

Kvalitetssikring og kvalitetskontroll innebærer planlagte aktiviteter som kravspesifikasjon, kodegjennomgang, testing (enhet, integrasjon, system), automatisering og revisjoner. En kvalitetssikringsplan definerer mål, prosesser og måleparametere, mens kontinuerlig forbedring gjennom målinger og retrospektiver reduserer risiko og teknisk gjeld.

Vanlige målbare parametere inkluderer feilrate og feil per tusen tester, registrering og oppfølging av feil, testdekning, regresjonstesting, MTBF (gjennomsnittlig tid mellom feil), kodekompleksitet og vedlikeholdbarhet. Regelmessig måling støtter beslutninger om refactoring, arkitekturendringer eller forbedringer i brukergrensesnittet.

Tilnærmingen til programvarekvalitet må balansere kostnader, tid og risiko og ta hensyn til regulatoriske krav og sikkerhetsbehov. God programvarekvalitet gir høyere pålitelighet, bedre brukeropplevelse og lavere total kostnad over livsløpet ved forebygging av feil og raskere tilpasning ved endringer.