testdekning

Testdekning, eller kodedekning, refererer til i hvilken grad koden i et program blir kjørt av et testsett. Hovedmålet er å synliggjøre hvilke deler av koden som ikke dekkes av tester, slik at man kan forbedre testene og oppdage døde eller utestede områder av logikken. Dekningen måles vanligvis med ulike metrikker som beskriver hvilke deler av programmet som blir utført under kjøring av testene.

Vanlige metrikker inkluderer statment coverage (dekning av kodeinstruksjoner), branch coverage (dekning av beslutningspunkter som if og switch), og path coverage (dekning av forskjellige kjørebaner gjennom koden). Mer avanserte mål kan være tilstand- eller betingelsesdekning, og i sikkerhetskritiske systemer MC/DC. Mange verktøy viser også linjedekning og funksjonell dekning. Verktøy og rammeverk for dekning finnes for flere språk og integreres gjerne i bygg- og CI-prosesser.

Testdekning brukes for å vurdere og forbedre kvaliteten på testene, identifisere dead code og prioritere hvilke deler av systemet som trenger flere tester. Dekningsrapporter bidrar til å dokumentere fremdrift, og kan være en del av kvalitetsmål og regnskapsføring i utviklingsprosesser.

Det er viktig å forstå at høy dekning ikke garanterer frihet fra feil. Det er mulig å ha mange tester som dekker koden uten å teste meningsfull atferd eller å overfokusere på oppnåelse av tall. For å forbedre testkvaliteten bør dekning kombineres med nøye utformede tester av kanttilfeller, bruk av mutasjons-testing for å vurdere testens styrke, og andre teknikker som egenskapstestning og systematiske grenseverdier.