planterøttene

Planterøttene er organene som vanligvis ligger under jordoverflaten og utgjør rotsystemet. Deres hovedoppgaver er å forankre planten i bakken, absorbere vann og mineraler, og i noen arter lagre næring. Planterøttene varierer i struktur mellom arter: noen har en tydelig hovedrot som vokser ned og danner et forgreinet rotsystem, mens andre har et fibrøst rotsystem uten en klart definert hovedrot.

Røttespissen er beskyttet av en rotskapp, og veksten skjer i det apikale meristemet. Innenfor rotsentralen finnes ledningsvev (xylem og phloem), og mellom ytre cortex og endodermis ligger lag som styrer passasje av vann og næring til ledningsvevene. Røttene utvikler også rothår som øker overflatearealet for opptak.

Opptak og miljø: opptaket av vann og mineraler påvirkes av jordstruktur, vanninnhold og pH. Røttene samarbeider med mikroorganismer i rhizosfæren, blant annet mykorrhiza og nitrogenfikserende bakterier, som forbedrer mineralinnhentingen og jordens helse.

Betydning og anvendelse: røttene påvirker jordstabilitet, karbonlagring og næringssyklusen i økosystemer. Mange kulturer dyrkes for rotprodukter som gulrot, potet og rødbete. For bærekraftig landbruk er forståelse av planterøttens utvikling og funksjon viktig.