patogenreduksjon

Patogenreduksjon er en samlebetegnelse for tiltak som har som mål å redusere eller inaktivere sykdomsfremkallende mikroorganismer for å senke risikoen for infeksjon hos mennesker og dyr. Begrepet brukes i flere sektorer, blant annet næringsmiddelproduksjon, drikkevann, helsetjenester og produksjon av medisinske produkter. Målet er å redusere antall patogener til nivåer som anses trygge uten å ødelegge produktets funksjon og kvalitet.

Tilnærmingen kan være fysisk, kjemisk eller biologisk. Vanlige fysiske metoder inkluderer varmebehandling som pasteurisering, høyt trykk-behandling og UV-lys som inaktiverer mikroorganismer. Stråling med gamma- eller elektronisk stråling og avansert filtrering er også brukt. Kjemiske metoder omfatter desinfeksjonsmidler og overflatebehandlinger. Ofte kombineres flere metoder i såkalte hurdle technology for å oppnå bedre effekt.

Praktisk anvendelse varierer: i næringsmiddelbransjen brukes patogenreduksjon for å redusere risikoen for Salmonella, Campylobacter og Listeria i kjøtt og meieriprodukter; i vannbehandling settes det inn disinficeringsskritt for å møte helsemyndighetenes krav; i helsesektoren brukes avanserte patogenreduksjonsteknologier på blodkomponenter og visse farmasøytiske produkter for å redusere risikoen for viral og bakteriell kontaminasjon.

Regulatoriske krav og evalueringssystemer varierer mellom land og sektor. Validering, kvalitetskontroll og overvåking er sentrale deler av implementeringen. Effekt og kostnad må balanseres mot produktkvalitet og holdbarhet; det kan også være utfordringer knyttet til biprodukter og publikumsaksept. Effekt måles ofte som logreduksjoner av spesifikke patogener og generell reduksjon av smittepress i sluttproduktet.