passengersjonsdoser

Passengersjonsdoser er et begrep som refererer til den ioniserende stråledosen passasjerer mottar under reiser, særlig i luftfart. Dosen måles som en effektiv dose og uttrykkes i sievert, vanligvis som mikrosievert per time eller som total dose per flyreise. Begrepet brukes i radiasjonsvern og luftfartsrelatert sikkerhet for å beskrive risiko knyttet til kosmisk stråling som øker med høyden.

Årsaken til strålingsdosen er kosmisk stråling som treffer jordens atmosfære; i fly er det mindre atmosfærisk beskyttelse, og dosen øker med høyde og latitud. Høyere flyhøyder og polarbaner gir større doser enn nær ekvatoriale ruter. Solaktivitet og solpartikler kan midlertidig øke dosen betydelig under solstormer.

Måle- og beregningsmetoder: Passengersjonsdoser beregnes ofte som effektiv dose (sievert), vanligvis målt i mikrosievert per time for en pågående flyreise, eller som anslått dose for en spesifikk rute. Data hentes fra kosmisk strålingsmodeller, flyruter og dosimetre som finnes eller er plassert i fly.

Betydning og regelverk: For allmennheten er gjennomsnittlig passasjer-dose per reise svært lav og forventes ikke å utgjøre en vesentlig helserisiko. For flybesetning er eksponeringen større og er underlagt internasjonale retningslinjer fra organisasjoner som ICRP, UNSCEAR og ICAO. Luftfartsselskaper og regulerende myndigheter overvåker og fremmer dosebegrensning og registrering av yrkeseksponering.

Historisk kontekst: Behovet for å forstå passangersjonsdoser har økt med økt luftfart og lengre flyvninger. Forskning fortsetter å forbedre modellene for å estimere doser under varierende forhold og å gi passasjerer og arbeidstakere bedre informasjon.