otrygghet

Otrygghet er en tilstand der mennesker opplever eller faktisk mangler trygghet og sikkerhet i hverdagen. Begrepet omfatter personlig trygghet i offentlige rom og hjemme, samt økonomisk stabilitet, boligforhold og sosial inkludering. Otrygghet kan være både subjektiv og objektiv og varierer mellom individer og miljøer.

Etymologisk stammer ordet fra trygghet med prefikset o-, som angir fravær eller motsetning. I norsk språk brukes otrygghet i bokmål og nynorsk for å beskrive manglende trygghet.

Årsaker inkluderer kriminalitet og utrygge opplevelser i lokalmiljøet, økonomisk usikkerhet, vanskelig boligforhold og sårbarhet knyttet til arbeid eller helse. Sosial eksklusjon, diskriminering og manglende tillit til institusjoner bidrar også til otrygghet. Faktorer knyttet til bymiljøet, som dårlig belysning og svak infrastruktur, kan forsterke opplevelsen av utrygghet.

Vedvarende otrygghet kan føre til økt stress, angst og søvnproblemer, redusert mobilitet og deltakelse i arbeid, skole og lokal virksomhet. For barn og unge kan konsekvensene være særlig merkbare i trivsel og utvikling, noe som kan bidra til videre sosiale og økonomiske utfordringer.

Politiske tiltak inkluderer kriminalitetsforebygging, tryggere byrom gjennom bedre belysning og planlegging, stabil boligpolitikk og sosiale programmer. Forskning måler otrygghet gjennom spørsmål om opplevd trygghet og gjennom kriminalitet- og boligstatistikk for å dokumentere trender og effekter av ulike tiltak.