boligforhold

Boligforhold beskriver hvordan mennesker bor og lever i sine boliger. Begrepet inkluderer den fysiske standarden på boligen (størrelse, antall rom, vedlikehold og sikkerhet), energiforbruk og inneklima, samt tilgang til vann, avløp og oppvarming. Økonomiske forhold, som boutgifter i forhold til inntekt, hører også med.

Viktige komponenter i boligforhold er boenhetens størrelse og planløsning, beboelseskapasitet (personer per rom), bygningsstandard og vedlikeholdsnivå samt brannsikkerhet. I tillegg spiller energieffektivitet, inneklima, ventilasjon og tilgang til offentlig infrastruktur en rolle for livskvalitet og helse.

Boligforhold varierer etter eierform og boligtype. Dette inkluderer eierbolig, leiebolig, borettslag og kommunale eller sosiale boliger, samt spesialboliger som student- eller omsorgsboliger. Tilgjengelighet og rettigheter for leietakere og boligeiere varierer mellom land og kommuner.

Gode boligforhold er knyttet til bedre helse, utdanning og sosial deltakelse, mens dårlige forhold kan bidra til fukt, sykdom, våtromproblemer og lavere livskvalitet. Boligtilgjengelighet påvirker også barna og familier over tid.

Politiske og administrative tiltak påvirker boligens tilgjengelighet og kvalitet. Regulering av byggeforskrifter, energikrav, brannsikkerhet og planlegging, i tillegg til støtteordninger, subsidier og utleiemarkedets rammer, former tilbudet av sikre og passende boliger.

Måling av boligforhold skjer gjennom nasjonale statistikker og husstandsundersøkelser, med indikatorer som boforhold, boenhetsstørrelse, energibruk, inneklima, bo-kostnader i forhold til inntekt og omfang av overbefolkning.