Boligtilgjengelighet

Boligtilgjengelighet er et begrep som beskriver i hvilken grad boligmarkedet kan møte befolkningens varierende behov for bosted som er trygg, praktisk og anpasset. Det innebærer at personer med ulike funksjonsnedsettelser, eldre, enslige forsørgere, barnefamilier og lavinntektsfamilier har mulighet til å få tak i boliger som passer deres situasjon og som de har råd til å bo i over tid.

Boligtilgjengelighet deles ofte inn i fysiske, økonomiske og geografiske dimensjoner, samt informasjonsmessig tilgjengelighet og muligheten til å finne og få tildelt passende bosted. Fysiske tilgjengelighet omfatter universell utforming og utformede boenheter som er enkle å bruke for mennesker med nedsatt funksjonsevne: trinnfrie innganger, brede dører, planløsninger som letter bevegelse, tilpassede bad og kjøkken, samt heis i fleretasjes bygg.

Økonomisk tilgjengelighet handler om boligens kostnader i forhold til inntekt, inkludert husleie eller kjøpesum, fellesutgifter og finansieringsmuligheter eller bostøtte. Tilgjengelighet i tid og rom innebærer tilstrekkelig utbygging og fordeling av boliger i ulike områder, samt enkel tilgang til nødvendige tjenester og transport.

Måling av boligtilgjengelighet bruker indikatorer som andelen boliger med tilgjengelighetsstandarder, pris- og inntektsforhold, ventetider og geografisk fordeling av tilgjengelighet. Politikk og praksis inkluderer bygg- og planreguleringer, krav til universell utforming i nybygg, støtte til tilpassing av eksisterende bygg og informasjonsformidling til potensielle leietakere og kjøpere.

Utfordringer inkluderer demografisk endring, prisvekst og retrofitkostnader, mens tiltak fokuserer på tverrsektorielt samarbeid mellom kommuner, utbyggere og finansielle aktører.