oppfriskningsdoser

Oppfriskningsdoser, eller booster doses, er ekstra vaksinedoser som gis etter den opprinnelige vaksinasjonsserien for å gjenopprette eller opprettholde beskyttende immunitet mot en sykdom. Immunforsvaret kan miste noe av immunminnet over tid, og en oppfriskningsdose stimulerer igjen kroppens respons og øker antall antistoffer eller hukommelsesceller.

Formål og bruksmønstre

Formålet med oppfriskningsdoser er å hindre infeksjon eller redusere sykdommens alvorlighetsgrad ved å holde immuniteten på et beskyttende nivå. Planleggingen av når en oppfriskningsdose gis, varierer mellom sykdommer og land, og avhenger av faktorer som alder, helse og hvor lenge det har gått siden siste dose. For enkelte vaksiner, som tetanus, difteri og kikhoste (Tdap/Td), gis ofte en oppfriskningsdose omtrent hvert tiende år eller i spesifikke situasjoner. Influenza vaksiner gis årlig fordi viruset endrer seg; COVID-19 vaksiner kan ha oppfriskningsdoser for visse grupper med justerte formuleringer.

Eksempler på vanlige områder

I mange land finnes oppfriskningsdoser for voksne og ungdom i tillegg til barn, spesielt for sykdommer med langvarig eller nedsatt immunitet. Noen vaksiner har faste tidsplaner som inkluderer oppfriskning etter initialserie, mens andre anbefales situasjonsvis eller basert på individuelle risikofaktorer.

Sikkerhet og praksis

Oppfriskningsdoser har generelt lignende sikkerhetsprofil som primærvaksinasjonen, med vanlige milde bivirkninger som smerte ved injeksjonsstedet, feber eller tretthet. Alvorlige bivirkninger er sjeldne, og beslutningen om å gi en oppfriskningsdose tas av helsemyndigheter basert på tilgjengelig bevis og risikonivå i befolkningen.

Referansepunkter

Anbefalinger om oppfriskningsdoser varierer mellom land og sykdom, og oppdateres regelmessig av nasjonale helsemyndigheter og folkehelseinstitutter.