noradrenálín

Noradrenalin, også kjent som norepinefrin, er et katekolamin som fungerer som både neurotransmitter i sentralnervesystemet og hormon i det perifere nervesystemet. Det syntetiseres fra tyrosin i binyremargen og i postganglionic-sympatiske nerveceller, og spiller en sentral rolle i kroppens kamp- eller flukt-respons. I tillegg bidrar det til regulering av blodtrykk, hjertefunksjon og arousal.

Biokjemisk blir noradrenalin dannet fra tyrosin via DOPA og dopamin. Det lagres i vesikler og frigjøres ved nerveimpuls. Noradrenalin virker primært ved å binde adrenerge reseptorer (alpha-1, alpha-2 og beta-1). I sentralnervesystemet fungerer det også som nevrotransmitter som påvirker oppmerksomhet, våkenhet og stressrespons. Nedbrytning skjer hovedsakelig av monoaminoksidase (MAO) og catechol-O-metyltransferase (COMT); hovedmetabolitter i urin inkluderer normetanephrine, metanephrine og vanilillmandelsyre (VMA).

Fysiologiske virkninger: I det perifere nervesystemet fører aktivering av alpha-1 til vasokonstriksjon og økt blodtrykk, mens beta-1 i hjertet øker hjertefrekvens og kontraktilitet. I sentralnervesystemet bidrar noradrenalin til oppmerksomhet og adaptiv respons på stress, med virkningen som er avhengig av reseptortyper og lokal konsentrasjon.

Klinisk betydning: Noradrenalin (norepinefrin) brukes som intravenøs vasopressor ved alvorlig hypotensjon og ved septisk sjokk for å opprettholde blodtrykksnivået. Behandling krever nøye monitorering på grunn av risiko for hypertensjon, hjertearytmier og lokalt vevsskade ved ekstravasasjon. Medikamentøvelse og interaksjoner med MAO-hemmere må vurderes.

Historie og nomenklatur: Noradrenalin ble identifisert som nevrotransmitter i midten av 1900-tallet; begrepene noradrenalin og norepinefrin brukes om hverandre i ulike språk. Den engelskspråklige betegnelsen norepinephrine er vanlig i USA, mens europeiske kilder ofte bruker noradrenalin.