nettkoblinger

Net tkoblinger er forbindelser mellom enhet og et datasettverk som muliggjør kommunikasjon og datautveksling. I norsk IT-litteratur brukes ordet ofte om både fysiske forbindelser, som kabeltilknytninger og trådløse grensesnitt, og om logiske forbindelser, som adressering og ruting som sørger for dataoverføring mellom vertene.

Fysiske nettkoblinger omfatter maskinvare som nettverkskort, brytere, rutere og kabeltyper som Ethernet-kabler og fiber. Trådløse nettkoblinger dekker standarder som Wi‑Fi (IEEE 802.11). Logiske nettkoblinger består av protokoller og tjenester som TCP/IP, IP-adressering, DNS-tjenester, DHCP og VPN-forbindelser, samt NAT og VLAN for segmentering.

Konfigurasjon av nettkoblinger innebærer tildeling av IP-adresser (statisk eller via DHCP), fastsettelse av subnettmasker og standard gateway, samt valg av DNS-servere. Videre innebærer det å sette opp ruting, brannmurer og tilgangskontrollister, og å sikre riktig implementering av sikkerhetspolicyer og QoS der aktuelt.

Pålitelighet og sikkerhet er sentralt i håndteringen av nettkoblinger. Vanlige tiltak inkluderer redundante forbindelser, overvåking av nettverksytelse og feil, kryptering av sensitive forbindelser (for eksempel HTTPS og VPN), samt nettverkssegmentering for å begrense adgang og skade ved brudd.

Bruksområder for nettkoblinger spenner fra hjemmenettverk og småbedrifter til store bedriftsnettverk og internettbaserte tjenester. Begrepet brukes også i tekniske dokumenter som beskriver arkitekturer, infrastruktur og drift av nettverk.