nettverkskort

Et nettverkskort er en enhet som gjør det mulig for en datamaskin å kommunisere i et datanettverk. Kortet oversetter data mellom datamaskinens interne system og nettverkets fysiske medium, og håndterer adresseinformasjon og overføring på lavere deler av OSI-modellen. Nettverkskort kan være kablet eller trådløst og kommer i ulike formfaktorer og hastigheter.

Kablet nettverkskort installeres vanligvis som utvidelseskort i PCIe- eller PCI-spor, eller som en integrert del av hovedkortet. De kobles til nettverket via en RJ-45-kontakt og støtter ofte hastigheter som 10/100/1000 Mbps, eller høyere som 2,5/5/10 Gbps i nyere modeller. De bruker en MAC-adresse for lokal nettadressiering og kan ha funksjoner som offload, VLAN-støtte og støttede jumboframes, avhengig av kortet. Drivere i operativsystemet håndterer kommunikasjonen mellom kortet og systemet.

Trådløst nettverkskort, eller Wi-Fi-adapter, finnes som PCIe-kort, USB-adapter eller innebygd løsning. De støtter ulike Wi-Fi-standarder (for eksempel 802.11n/ac/ax) og frekvensbånd (2,4 GHz og/eller 5 GHz). Sikkerhetsegenskaper inkluderer WPA2 og WPA3. Tilkoblingen organiseres gjennom operativsystemets nettverksinnstillinger og ofte via produsentens driver- eller konfigurasjonsverktøy.

Anvendelser og administrasjon: Nettverkskortet gir tilgang til nettverksressurser, Internett og andre enheter i nettverket. Mange enheter har innebygd nettverkskort; eksterne adapters gir fleksibilitet for oppgradering eller migrasjon. IP-adresser tildeles ofte via DHCP eller konfigureres statisk i nettverksinnstillingene.