miljøkretsløp

Miljøkretsløp er et sentralt begrep i miljøfag som beskriver hvordan materiell og energi sirkulerer i jordas økosystemer og i menneskelig miljø. Begrepet underbygger at ressurser ofte ikke forsvinner, men gjennomgår ulike faser og blir brukt på nytt gjennom biogeokjemiske kretsløp. Energi strømmer inn i systemet fra solen og forlater det som varme, mens materielle stoffer sirkulerer mellom luft, vann, jord og levende organismer.

Næringsstoffkretser som karbon, nitrogen og fosfor er sentrale deler av miljøkretsløpet. Planter tar opp uorganiske næringsstoffer, dyr viderefører dem gjennom næringsnettet, og dødt organisk materiale brytes ned av nedbrytere, slik at næringsstoffene blir tilgjengelige igjen. Prosessene knyttes til ulike stadier og mikroorganismer og påvirkes av klima, vær, jordkvalitet og menneskelig aktivitet.

Menneskelige aktiviteter kan påvirke miljøkretsløpet på flere måter. Utslipp av karbondioksid og andre forurensninger, avrenning av næringssalter til vassdrag samt jordbruksbruk med kunstgjødsel kan endre hastigheten og balansen i kretsløpene. For å opprettholde bærekraftige miljøer arbeides det med å styrke resirkulering, redusere avfall og fremme en sirkulær økonomi slik at materialer holdes i kretsløp så lenge som mulig.

Miljøkretsløp er derfor viktig i naturforvaltning, planlegging og utdanning fordi det viser forbindelsene mellom økosystemtjenester, klima og menneskelige valg, og bidrar til å belyse behovet for å bevare økosystemenes evne til å støtte liv og produksjon over tid.